counsel

1. noun

1) (advice: He'll give you good counsel on your problems.) råd, tilråding

2) (a barrister or advocate: counsel for the defence.) advokat, sakfører

2. verb

(to advise; to recommend.) råde, tilråde, gi råd

- counsellor

advokat

--------

råd

I

subst. \/ˈkaʊns(ə)l\/

1) råd, tilråding

• a piece of counsel

et råd

2) rådslagning, drøfting, samråd

3) beslutning, plan, handlingsplan

4) (gammeldags) klokhet, forsiktighet

5) juridisk rådgiver

6) (i flertall: counsel) advokat, sakfører

• counsel for the plaintiff

saksøkerens advokat

• when the jury had heard counsel on both sides

da juryen hadde hørt begge partenes advokater

a counsel of despair en siste utvei, en fortvilelsens utvei

counsel of perfection uoppnåelig ideal

keep one's own counsel holde sine tanker for seg selv, holde sine planer for seg selv, tie stille

take counsel rådføre seg, rådslå

take counsel of one's pillow (gammeldags) sove på saken

take counsel's opinion konsultere en advokat, rådføre seg med en advokat

take counsel with rådføre seg med

• they took counsel with themselves

de rådslo med hverandre

II

verb \/ˈkaʊns(ə)l\/

1) gi råd, gi råd til, råde

2) tilråde, mane til

• counsel patience

mane til tålmodighet

3) (foreldet) rådføre seg med, rådslå